Ja da var vi hjemme igjen fra vårt herlige opphold i Colombia, verdens flotteste land.
De siste dager har vi for det meste slappet av, og noen har shoppet. Erik, Susann, Jørgen og Maiken måtte dra klokka seks søndag morgen til flyplassen, Bård dro klokka halv tre.
Fire av oss kom til den delen av Norge som hadde nydelig vår vær, med temperaturer bare litt laver an det vi hadde i Bogota. Bård kom til Tromsø som hadde to grader og sludd, det føltes kalt.
Det vil bli lagt ut litt mer bilder og tekst fremdeles, spesielt vil det komme noen bilder fra prosjektet i Puerto Wilches.
En liten 1. mai kronikk fra Bård.
I dag morges hører jeg på radioen noen unger på åtte år som gjerne vil at deres foreldre skal jobbe mindre og ha mer ferie, de jobbet jo så lenge, helt til klokka halv fem hver dag. Minstelønna i Colombia er 480.000 (1296 kroner) pesos hver mnd, og det er ingen lover som regulerer overtid. Den billigste lunsjen du får kjøpt koster rundt 3300 pesos. Det regnes med at du jobber ferdig det du holder på med, og det er ikke sikkert du får betalt mer en den avtalte ukeslønna. Det fantes arbeidsregler som var litt mer ”humane” for ca 10 år siden, men siden det er de fleste arbeidsreguleringer blitt fjernet. De fleste arbeiderorganisasjoner er også blitt borte, mye på grunn av at lederne og ildsjelene er blitt drept av paramilitære (som dagens president mistenkes for å ha sympatisert med).
Det er lovfestet 14dagers ferie per uke i Colombia. Det er mulig å samle opp dette i tre år, om det ikke da brukes blir det slettet. Men, om en tar ut hele ferien, 6uker, for å besøke familie i utlandet for eksempel, vil det mest sannsynlig ligge en oppsigelse klar til deg når du kommer hjem. Eneste måten å kunne tjene seg penger i Colombia er å starte for seg selv, og kontrakteres på prosjektbasis. To gutter Bård traff i Barrankabermja jobbet slik, den ene var arkitekt og den andre elektroingeniør. Man setter da sin pris i konkurranse med alle de andre som søker lykken på denne måten, og med god tilgang på arbeidskraft kan jo prisene og oppdragene bli lave og få. Dette gjør at store deler av befolkningen blir urolige og litt stressede, mange sover ikke mer en 4 timer hver natt. En dame som jobbet som nattevakt på vårt hotell i Puerto Wilches sov bare ett par timer på dagen. Hun hadde sin familie å ta hand om når hun ikke var på jobb, kunne derfor bare ta seg en ”ratito” (en raskt lur).
Men de som i hvert fall har en jobb er heldige, for mange må leve på hva de selv klarer å skrape sammen. For det meste er dette uformelt salg av forskjellige varer eller tjenester, som for så vidt er ulovlig. Hvor mye disse tjener i måneden er vanskelig å si, men mange tjener sikkert mindre en 480.000 pesos. En paraplyselger som er heldig selger noen paraplyer på gata for 10.000 pesos per stykk. Han må leve på disse pengene også når det ikke regner, og det regner ikke så mye i Bogota. Er paraplyselgeren veldig heldig vil det kanskje regne så mye at han selger ti paraplyer på en dag, om det da er 5 sånne dager i en måned vil han tjene 500.000 pesos. Om det da neste måned bare regner 1 dag må forrige måned hjelpe å dekke hans levekostnader, og kanskje også hans families. La oss håpe det regner mer i Bogota (det var kanskje 3 av våre dager i Bogota det regnet så mye at man trengte paraply).
Jeg er veldig glad for at mine foreldre ville sette meg til verden i dette ”uttaforlandet”, der alle kan bli akkurat hva de vil, i hvert fall om de innehar en ørliten bit intelligens.
