Nesten slutt.....

Ja da var vi hjemme igjen fra vårt herlige opphold i Colombia, verdens flotteste land.
De siste dager har vi for det meste slappet av, og noen har shoppet. Erik, Susann, Jørgen og Maiken måtte dra klokka seks søndag morgen til flyplassen, Bård dro klokka halv tre.
Fire av oss kom til den delen av Norge som hadde nydelig vår vær, med temperaturer bare litt laver an det vi hadde i Bogota. Bård kom til Tromsø som hadde to grader og sludd, det føltes kalt.

Det vil bli lagt ut litt mer bilder og tekst fremdeles, spesielt vil det komme noen bilder fra prosjektet i Puerto Wilches.

En liten 1. mai kronikk fra Bård.

I dag morges hører jeg på radioen noen unger på åtte år som gjerne vil at deres foreldre skal jobbe mindre og ha mer ferie, de jobbet jo så lenge, helt til klokka halv fem hver dag. Minstelønna i Colombia er 480.000 (1296 kroner) pesos hver mnd, og det er ingen lover som regulerer overtid. Den billigste lunsjen du får kjøpt koster rundt 3300 pesos. Det regnes med at du jobber ferdig det du holder på med, og det er ikke sikkert du får betalt mer en den avtalte ukeslønna. Det fantes arbeidsregler som var litt mer ”humane” for ca 10 år siden, men siden det er de fleste arbeidsreguleringer blitt fjernet. De fleste arbeiderorganisasjoner er også blitt borte, mye på grunn av at lederne og ildsjelene er blitt drept av paramilitære (som dagens president mistenkes for å ha sympatisert med).
Det er lovfestet 14dagers ferie per uke i Colombia. Det er mulig å samle opp dette i tre år, om det ikke da brukes blir det slettet. Men, om en tar ut hele ferien, 6uker, for å besøke familie i utlandet for eksempel, vil det mest sannsynlig ligge en oppsigelse klar til deg når du kommer hjem. Eneste måten å kunne tjene seg penger i Colombia er å starte for seg selv, og kontrakteres på prosjektbasis. To gutter Bård traff i Barrankabermja jobbet slik, den ene var arkitekt og den andre elektroingeniør. Man setter da sin pris i konkurranse med alle de andre som søker lykken på denne måten, og med god tilgang på arbeidskraft kan jo prisene og oppdragene bli lave og få. Dette gjør at store deler av befolkningen blir urolige og litt stressede, mange sover ikke mer en 4 timer hver natt. En dame som jobbet som nattevakt på vårt hotell i Puerto Wilches sov bare ett par timer på dagen. Hun hadde sin familie å ta hand om når hun ikke var på jobb, kunne derfor bare ta seg en ”ratito” (en raskt lur).
Men de som i hvert fall har en jobb er heldige, for mange må leve på hva de selv klarer å skrape sammen. For det meste er dette uformelt salg av forskjellige varer eller tjenester, som for så vidt er ulovlig. Hvor mye disse tjener i måneden er vanskelig å si, men mange tjener sikkert mindre en 480.000 pesos. En paraplyselger som er heldig selger noen paraplyer på gata for 10.000 pesos per stykk. Han må leve på disse pengene også når det ikke regner, og det regner ikke så mye i Bogota. Er paraplyselgeren veldig heldig vil det kanskje regne så mye at han selger ti paraplyer på en dag, om det da er 5 sånne dager i en måned vil han tjene 500.000 pesos. Om det da neste måned bare regner 1 dag må forrige måned hjelpe å dekke hans levekostnader, og kanskje også hans families. La oss håpe det regner mer i Bogota (det var kanskje 3 av våre dager i Bogota det regnet så mye at man trengte paraply).
Jeg er veldig glad for at mine foreldre ville sette meg til verden i dette ”uttaforlandet”, der alle kan bli akkurat hva de vil, i hvert fall om de innehar en ørliten bit intelligens.

Kjendiser

Det er kommet bilder av de flittige Norske studenter paa den offisielle nettsiden til Puerto Wilches.

www.puertowilches-santander.gov.co

Puerto Wilches, Santander

Noen linker til det stedet vi har vaert denne uken

Amnesty
http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/45CCEB04B809BB5AC1256A690044B578
Ny tid
http://www.nytid.no/?sk=7&id=37
Wipikedia
http://en.wikipedia.org/wiki/Barrancabermeja
Colombiasupport
http://www.colombiasupport.net/199911/mmreport.html

Her har vi vaert med Patrulla Aerea. Det ble nok ikke saa mange som forespeilet. Det var oss fem norske optikere og Luisa, i tillegg var det 3 Colombianske optikere, en sykepleier og en operasjonsteknikker. Det var ogsaa en lege som ikke jobbet sammen med oss. Det kom senere noen flere paa fredag naar vi dro tilbake.
Det har vaert tre fantastiske dager i en by som for bare faa aar siden var i kryssilden mellom gerilja og militaere. Som alle andre steder ble vi mottatt med hjertelig aapenhet, men her var det om mulig enda ett hakk mere generositet. Alle onsker aa vise den andre siden av Colombia. Siste dagen ble vi beordret fri siste halvdel av dagen, fordi vi hadde jobbet saa bra. Vi ble da innvitert for aa feire sekretaerenes nasjonaldag (det er sant..) , som er en dedikert dag for alle offentlig ansatte sekretaerer. Her var det to band som spilte Vallenato, og alle maatte opp paa gulvet. Vel, i dag var det tre som klarte aa lure seg unna, saa Baard maatte prove aa redde den Norske Aere. Dessverre bekreftet det bare at rytmer er noe vi nordboere har pakket inn i lag paa lag med klaer.
For vi kom til Puerto Wilches var det litt komplisert befraktning som maatte overvinnes. FLyet som skulle frakte Louisa, Maiken og Jorgen var odelagt. Disse maatte derfor ta buss, en buss de rakk med knapp margin. Bussen tok ti timer paa en litt daarlig kjerrevei. Baard hadde reist i forveien til Barrankabermeja dagen for.
Baard motte med de fra bussen tirsdag morgen og dro med dem til Puerto Wilches - to timer til.
Erik og Susann kom i fly paa tirsdag kveld og ble hentet av Louisa.
Tirsdagen brukte vi, Jorgen, Maiken og Baard paa undersokelser av ca 40 pasienter. De Colombianske optikerne syntes tydeligvis det var greit at vi var der, det var vel bare en av de tre som jobbet noe saerlig denne dagen. Vi fikk en veldig bra oppladning til neste dag, og de som for ikke hadde snakket ett kvekk spansk begynte plutselig aa lire av seg lange setninger - veldig bra.
Onsdag var det varmt, vi hadde to okter. For det meste var det katarakt og ptrygium som ble viderehenvist til Oftalmolog, en stor tumor saa vi, en del toxoplasmose og annet som vi kommer tilbake med.
Torsdag hadde vi en uttorrende okt i sikkert 40 grader, og i hvert fall 60 pasienter for lunsj. Paa toppen av at dette var desidert varmeste dagen gikk strommen i 90% av Colombia og dermed ogsaa vaare vifter. Til lunsj saa det ut som vi alle hadde badet med klaera paa. Da ble vi hentet direkte til Sekretaer - festen, vi var med andre ord ikke like pyntet som alle andre.
I dag, fredag, ble vi hentet med smaafly paa en liten gressslette midt i en palmeplantasje paa 9000 hektar. Det var en flott retur til Bogota med en hyggelig flyver som tolv ganger i aaret donerer seg og sitt fly til tjeneste for Patrulla Aera

Lordag til sondag

Tre foredrag lordag.

Vision 2020 i Colombia. Det viktigste er screening av barn og eldre for katarakt.
Det er gjort undersøkelser siden 2005.
Foredragsholder bruker eksempler fra en region i Colombia som heter Antioquia. Det screenes i dette område ca 100000 barn per år. I snitt blir 24% av disse behandlet for refraktive feil eller patologier. For barn under 5år som blir behandlet / henvist har 50% patologier. For de under 15år var det 61% som hadde refraktive feil og trengte briller.
18 % av 50 åringer hadde katarakt. Det er to ulike skjemaer utviklet av 2020 som brukes for barn og katarakt.
Finansiering skjer gjennom offentlige midler som fordeles på de kommuner der screening foregår, subsediering er bindende.
Pris på kataraktoperasjon får de til 580.000,- pesos – ca 1800 kroner. Den kommersielle prisen er cirka det dobbelte.

Foredrag om refraktiv kirurgi var mere om hvordan optiker skulle få penger, en hvordan typer kirurgi som finnes.
Foredraget ble holdt av en fra den største laserklinikken i Bogota.
Foredragsholder mente at optikere måtte tenke mere på inntjening og økonomi for å leve videre. Det ble nevnt ett eksempel fra Mexico der de hvisstnokk har begynt å legge ned optometriske utdannelser på grunn av dårlig økonomi for private optikere. Der jobbet de fleste optikere for offentlige institusjoner.
Optikere burde sammarbeide med oftalmologer og / eller med andre optikere for å starte felles sentre der de kan dele på dyre instrumenter.

Louisa holder i dag foredrag om bivirkninger av ulike naturpreparater, vitaminer og mineraler.
Spesielt er det problemer her i Colombia der veldig mange medikamenter selges fritt over disk.
Det understrekes viktigheten av nøye øyebunnundersøkelser.
Foreksempel kan stort inntak av Canthaxanthine føre til Crystaline Retinopati. Ved inntak av 37 gram er det 50% sannsynlighet for å få ratinopati, ved 60gram inntak er det 100% sannsynlighet. Gingo Biloba som bla inneholder flaveonider er bra men skal ikke brukes sammen med en del mediakmenter som brukes for blodtrykkkontroll. Medikamentet kan øke sirkulasjonen i retina med inntill 30%.
Vitamin A i store doser kan føre til økt intrakranialt trykk, og påfølgende papilleødem.
NIACIM, som brukes ved hyperlipidemi, kan gi maculaodem. Noen rapporter sier at odem oppstod to timer etter inntak av medisin.
En pasient som vasket seg tre ganger daglig i shampoo som inneholdt mye Selenium fikk optisk atrofi.

Etter foredrag var det tid for bankett. Denne begynte klokka ni, da de fleste landsmote deltagere hjemme i norge var paa nashpiel. Litt taler og gaver for maten kom, saa satte merenge bandet i gang med fengende rytmer. Og igjen ble en av gutta som aldri skulle danse, tratt ut paa gulvet der han fikk vist sine kunster. Festen varte ut i de sene timer som seg hor og bor, vi kan jo ikke fornaerme vertskapet med aa gaa tidlig hjem. Men, det siste bilde ble litt uklart...

Sondag
Dagen i dag har gaatt med til busskjoring fra Pereira til Bogota. Reisen ble unnagjort tre timer raskere en reisen til, sjoforen var VELDIG effektiv.

I morgen(dag) reiser Baard til Santander der den siste uken skal tilbringes sammen med Colombias rode kors for humanitaert arbeid i tre ulike landsbyer i denne regionen. De andre kommer etter med det "offisielle" fly paa tirsdag.

Foredrag og fest - som hjemme....

Tre dager er snart gått her i Pereira. Det har vært to veldig interessante dager med noe faglig og mye sosialt innhold.
Vi tar en liten oppramsing av det faglige innhold:

Torsdag:
”Fremtiden for det Colombianske Optikerforbundet” – Dr. Patricia Garcia Alvarez
”Nye metoder for behandling av AMD” – Dr. Mark Dunbar
”Oculære komplikajsoner som følge av allergisk conjungtivitt” – Dr. Viviana Becerra
”Klinisk historie og legal implikasjon” – Dr. Julio Guzman Vargas

Fredag
”Interessante røde øyne” – Dr. Mark Dunbar
”Optometrisk humanisme” – José Mario Ureche
”Nye x-cylinder teknikker” – Dr. Gabriel Merchán De Mendoza
”Visuell Terapi av nylig oppstått paretisk strabisme” – Dr. Mónica Marquez Galvis
”Sammsynsdevisajonssimulator – ett multimedieprogram” – Dr. Andres Sarmiento Falck
”Didlig diagnose av Glaukom i optikers hender” – Dr. José Pacheo Serrano
”Sosialøkonomisk situasjon for diagnostisering i Pereira” – Maria Del Pilar Gomez
”Nanoteknologi nå og i fremtiden i forhold til visuell helse” – Dr. Patricia Duran
”Behandling av tørt øye” – Dr. Loisa Fernanda Casas (bilde)

Lørdag
”Behandling av keratokonus” – Dr. Sergio Mario Garcia Ramirez
”Forbedre adaptasjon til toriske linser” – Dr. Guillermo Carrillo Orihuela
”Gas permeable linser for presbyopi” – Dr. Orlando Nera Sanabria
”Modeller for kontaktlinsers elastisitet versus permeabilitet” – Dr. Fernando Ballesteros
”Multifokale linser: Muligheter” – Dr. Daniela Garese
”Katarakt: Når henvise for operasjon” – Dr. Jesús Antonio Daza Cruz ”Visuell helse i kontekst av Vision 2020” – Dr. Jaime Vargas
”Refraktiv kirurgi : Endringer i Teknlologi” – Dr. Pablo Henao De Brigard
”Okulære virkninger av ikke konvensjonelle medikamenter” – Dr. Luisa Fernanda Casas

I går kveld var vi på ”Chiva Rumbera” som best kan oversettes med ”festbuss”. Denne kjørte rundt i Pereira vel to timer. Hver buss hadde eget band, to på trommer og en på trombone. Dette er i følge våre Colombianske venner veldig spesielt for Colombia, omtrent som ett Norsk vorspiel.
Før dette hadde Louisa hatt foredrag om tørre øyne(bilde). Foredraget gikk litt fort på Spansk så det var ikke alt vi fikk med oss. Hovedbudskapet var godt kosthold med mye omega fettsyrer. Ulike øyedråper ble også presentert.
Like før avreise med ”festbusser” ble det avklart med reisen til Santander. Der skal vi være neste uke sammen med Røde Kors, og andre helsearbeidere for å undersøke pasienter i tre ulike landsbyer.
Dessverre får vi ikke være med på operasjoner som skal utføres av øyeleger som kommer på fredag, da må vi hjem til Norge.
Det var bare tre plasser igjen på flyet til Santander når vi bestilte. Da to av oss reiser med Røde Kors var det heldigvis akkurat nokk plass til resten.

Konferanse

I dag er første dag av konferanse, den starter dessverre tidlig. Vi kom vel fram klokka ett i natt, opp igjen i dag klokka halv sju for frokost. Vi møter opp litt etter programfestet tid, men det gjør som vanlig ikke noe da forsinkelser utsetter starten noe.
Det er først litt mingling i foajeen der vi får utdelt adgangsbevis og program.

Sakte men sikkert kommer alle tilhørere inn til de ”høye herrer, og fruer” på podiet.
Uheldigvis har vår uformelle Norske kultur gjort at vi ikke stiller like formelt i dress som resten av deltagerne, vi setter oss derfor litt bak i salen.

Det er først en time med ulike hymner, nasjonalhymne, by - hymne og skole – hymne, og kloke ord fra prominente gjester.
Etter dette skal Dr. Mark T Dunbar dosere om ”Nuevos Avances en el tratimiento de la degenereación macular relacionada con la edad” (Nye metoder for behandling av AMD).
Hele foredraget handler om OCT – Optical Coherence Tomography og ulike typer vitreous traksjoner i maculaområde.
En pasient med 20/25, og litt uklare forstyrrelser i sentralsynet ble med OCT funnet å ha en macula der deler allerede var trekt ørlite vekk fra RPL. Dette forverret seg etter noen uker, og det ble bestemt å utføre en operasjon. Da pasienten skulle på familie cruise en uke, ble operasjoen utsatt til etter han kom tilbake. I løpet av reisen hadde synet klarnet opp, og OCT viste at macula igjen hadde lagt seg på plass.

Spectral domain OCT er en videreutvikling av tradisjonell OCT der oppløsningen er mye bedre. Det kan også gjøres ”real time” dynamiske animasjoner av hele sentrale retina, og tredimensjonale projeksjoner av de ulike retinale lag.

Litt mer om OCT :
http://www.lightlabimaging.com/oct.html

Bogota-Pereira

Vi er klare for avreise til Pereira, denne herlige byen som alle snakker så varmt om. Ja, varmt er det også, i hvert fall varmere en Bogota som ligger 1000 meter høyere.
Vi er informert om at reisen vil ta cirka 6timer med bussen. 40 studenter og lærere starter fra Bogota i tre busser. Foredragsholdere og noen av arrangørene tar fly - noe vi snart skal forstå hvorfor.

Vi er sikret karbohydrater for noen timer. Jumbo Mani var den sjokoladen som antagelig gikk av med seieren, selv om noen menter det var en firerer og andre en femmer. Noen syntes sjokoladen var bra, men unisont så var det nøttene som trakk opp.


Oss, og noen studenter fra Andina. Det var flest studenter fra Andina, ikke noen fra La Salle.
Dette bilde er tatt utenfor en taverna der vi spiste etter 3 timers tur. Etter tre timer regnet vi med at vi snart skulle være fremme, gledet oss derfor til en kald pils om ikke altfor lenge.



Colombia er ett vakkert land, og veldig frodig. Vi er jo bare tre grader fra ekvator, eneste grunn til at vi ikke er i jungel er høyden.

Vi er på vei ned fra fjellsletten som Bogota Ligger på, og ned i dalen som skiller to av Colombias tre fjellkjeder fra hverandre. Bussen har begynt å gi noen dårlige tegn - den stopper av og til.

En klassisk forbikjøring; masse bruk av horn, blinkende lys og helst rett før en sving. Denne metoden prøvde også vår sjåfør litt seinere på kvelden. Vi kom litt ubehagelig nært en trailer da.

Jørgen finner seg stadig nye venner. Det kan jo være greit å ha noen allierte i militære om det skulle bli bruk for hjelp. Det er militære poster langs hele veien fra Bogota til Pereira der det gjøres jevnlige kontroller av førerkort, pass og kviteringer fra bomstasjonspassering.

Bussen sliter litt, mye motorstopp, men vi går da fremover - eller? Litt seint går det vel, ca 30 i snitt. Det går seint, vi er fremme 12 timer etter avreise fra Bogota!

Pereira

Vaer tolmodige, vi kommer tilbake

Siden vi naa reiser paa konferanse, kan det vaere at oppdatering av denne blog ikke blir like kontinuerlig som naa. Vi kommer tilbake med nytt fra konferanse saa snart som mulig.

Ha ei super helg paa Kongsberg, hilsen fra Colombia.

Bilder 17april, tekst kommer under.

Hovedbygningen paa senteret Juan Bosco Obrero

Nummer tre fra venstre er Wenceslao Sanchez, ved siden han staar

psykologen som er tilknyttet organisasjonen.

Neste igjen er sekretaeren som holder orden paa

hvem som er undersokt, og hvem som skal undersokes.

Fotballbanen, garderober og sirkusteletet.

Padre Jaime Garcia

Vanlig oppsett paa screening. To studenter deler provekasse.

Gutten som for forste gang fikk briller, og da med

en cylinderkorreksjon paa -3,75 ou. Han hadde litt problemer

ved "gaatest"(ambiente movimiento), ble derfor litt

modifisert.

Legg merke til den rode lastebilen - Coca Cola er overalt....

Lunsj paa en liten restaurant like utenfor senteret.

Fra Ciudad Bolivar ser vi over til den mere velstaaende delen av Bogota.


De som rommer fra Gerilja, paramilitaere grupper og Mafia
kommer til Bogota i haap om ett bedre liv,
i hvert fall uten fare for aa bli drept hver dag.
Det er ikke som i Norge i denne bydelen. Her er det de fattigste som bor overst,
og lengst borte fra offentlige tilbud, vann og strom.

Vi reiser "hjem" igjen. Etter 20 minutter i bil kommer vi til

drabantbyer som i Oslo - kontrastene er store i Bogota.

Her er bilde av plakaten som annonserer konferansen i Pereira,

som vi skal reise til i dag.

17 april, Ciudad Bolivar

I dag skal vi igjen ut for å gjøre screening i Ciudad Bolivar, en av de fattigste bydelene til Bogota.
Hentes på La Salle av en trivelig fyr som før har jobbet i eskortetjenesten til politikere i Bogota. Det betyr at han har kjørt viktige personer så fort som mulig gjennom Bogota i pansrede biler.
Han leier nå ut sin gamle van, og seg selv for skoler som trenger transport. Han har faste oppdrag for La Salle.

Kommer i dag til ett senter som ble startet av Salesian Mission og SENA (utdanningsmininisteriet) for åtte år siden. Senteret heter Juan Bosco Obrero. Det er nå 4000 elever tilknyttet dette senteret. Det utdannes hovedsakelig innen tekniske fag, men også kunst (sirkus, teater, musikk etc.) og gastronomi.
Vi møter igjen vår hyggelige vert fra forrige besøk i Ciudad Bolivar, Wenceslao Sanchez.
Ingen betaler for utdanning her, men de må jobbe og overholde reglene, om ikke vil de miste plassen. For de heldige som får utdanning på senteret er det en stor mulighet for å komme seg ut av slummen.
Det bygges også en stor barnehage for barn av enslige forsørgere, mange av mødrene har før måttet jobbe som prostituerte for å forsørge familien. Betalingen for at senteret hjelper deres barn er at de studerer og jobber på senteret.
Padre Jaime Garcia(bilde over) har vært med å starte opp dette senteret. Han er en energisk mann som kjenner alle og jobber fra tidlig morgen til sein kveld.
Senteret skal i dag få besøk av den Japanske ambassade fordi de har sponset en ny bygning.

En liten rundtur, så starter vi med våre pasienter. I dag er det kun to studenter fra La Salle med oss, vi må derfor gjøre alle undersøkelser alene, også anamnese på spansk. Dette går veldig greit med ”litt” hjelp fra Loisa. De fleste pasientene i dag var uten symptomer og trengte heller ikke brilleseddel eller henvisning etter konsultasjon. En pasient hadde rundt 50% VA, han ble hjulpet med briller. En jente hadde en V/H exoforia og myopi høyre øye. Hun fikk brilleseddel og henvist for ortoptisk/binocular vision vurdering på La Salle. Det ble ikke funnet noen alvorlige patologier.

Etter lunsj kom det flere studenter slik at vi kunne observere og kjøre noen objektive tester. En jente hadde meibomitt og en gutt på vel 20 fikk førstegangs korreksjon med cylinder på -3,75 begge øyne.

Når screening er ferdig drar vi tilbake til La Salle, der har våre ”skoledrakter” kommet fra fabrikken. Alle passer perfekt, så nå kan vi blende greit inn…- med farga linser, litt mer soling og farga hår.

Kvelds skal vi i dag få hos Loisa. Her lager vi boller, serverer geitost og overrekker en ostehøvel. Leonardo, Loisas sønn, får en drakt fra Santa Fe (ett av Bogotas to store fotballag).

I morgen skal vi reise på konferanse til Pereira, en by seks timer med buss fra Bogota. Til denne konferansen kommer det foredragsholdere fra USA og mange fra Latin Amerika. Det blir veldig spennende, og fra programmet kan det se ut som det faglige innhold står seg godt i forhold til landsmøte hjemme i Norge.

16april, bilder

Her er vi i samlet flokk, med visepresident og sjef for internasjonale relasjoner

Loisa, Presidenten og sjef for internasjonale relasjoner (Maria Victoria Acosta Lopez)

Endelig er vi kommet til vårt egentlige mål, ID kort.

En gutt som gleder seg over besøk fra Norge, og gjerne stiller opp som "modell" for oss.

Her er øyet tatt ut og klart for vurdering, og rensing

Jørgen diskuterer ivrig med Prof. Fernando Ballestenos hvilke feil man ser etter på proteser.

I'm happy man, get food- yeaa! Jørgen spiser Ajiaco (kyllingsuppe) og jeg Mendongo (suppe med innvoller)

Susann og Maiken prøver ut utstyret på "1.års klinikken". Godt dillatert etter fenylefedrin/tropikamid dosen.

Til venstre i dette bildet er optometriavdelingens lokaler, hele blokka tilhører optometri.

Mandag 16 april, den "offisielle dag"

Vi kommer klokka halv åtte som avtalt, etter en halv time er vi i gang. Når man ser på trafikken og ellers alle uforutsette forhold i denne byen må man altid legge inn en liten buffertid.

I dag har vi fått streng beskjed om å besøke ansvarlig for internasjonale relasjoner. Dette er da en dame som virker litt snurt fordi Loisa har klart å gjøre noe hun faktisk er ansatt for å få til. Vi er vennlige og svarer beskjedent på alle spørsmål vedrørende hva vi har gjort, og hvor vi har vært. Vi roser henne for hennes flotte mottagelse og genereøsiteten som La Salle har vist oss. Vi får videre møte presidenten, som gir oss fine presanger(lommelykt og syvende sans) og snakker litt om Norge, og at han skulle ønske vi snakket fransk.
Hierarkiet i dette systemet er påtagelig, og vi er heller usikre på om noen av disse høye offisielle herrer, og fruer, egentlig gjør noe.
Selvfølgelig er det en offisiell fotograf som tar bilder av alle handtrykk, og gruppebilder med alle som vi møter på vår vei.
På vår vei inviteres vi også inn på visepresidentens kontor der vi får litt mer av Colombias fantastiske kaffe. Visepresidenten snakker bra engelsk, og er litt yngre en de andre vi har møtt. Her får vi to kaffekopper i gave, og den offisielle fotograf tar bilder av oss alle.

Etter i hvert fall en time, eller var det to….kommer vi endelig til målet med dette besøket i skolens administrasjonsbygg – ta bilder for ID kort. Vi blir fulgt ned til den offisielle fotograf sitt kontor, der får vi alle ett flott studentkort som gjelder ut 2007.

Nå har vi en en time igjen for å gjøre hva vi egentlig kom hit for, observasjon på kontaktlinse- og proteseklinikken. I dag får vi se proteseevaluering, tilpasning av kosmetiske linser(farga linser) og retilpasning av GPL. En gutt som har eneuklert det ene øyet bruker protese av PMMA. Det er vanlig å bruke plastikk i Colombia, glass er ikke brukt. ”Øyet” tas ut og renses, det vurderes skader/overflatekvalitet. Jørgen får æren av å ta ut øyet, noe han gjorde med imponerende letthet. Det er Fernando Ballestanos som er vår ”proffesor ” på denne klinikken.
Ved retilpasningen av GPL legger vi merke til at det brukes store mengder fluorecein. En dråpe ballanseres på stripsen og ”vippes” inn på pasientens øye.

Endelig er det tid for lunsj på ”Gasuela de Abuela” (Bestemors kjøkken). Her får vi servert Ajiaco (kyllingsuppe), Mazamorra(kjøttsuppe med mye grønnsaker) og Mendongo (suppe av innvoller). Dette er alle tradisjonelle Colombianske retter, som smaker helt fantastisk.

Etter lunsj er det tid for litt internett. Vi møter så på Unniversitetet for å øve ulike undersøkelsesteknikker sammen med studenter fra La Salle. Her drypper vi ut Maiken og Jørgen med Tropikamid(0,5%)/Fenylefedrin(5%) som jo er en potent blanding. Dillatasjon kommer raskt, og er meget effektiv. Det øves på indirekte oftalmoskopi med 78 linse og 20 linse.
Studentene vi er sammen med er veldig interresert i hvordan det kan bli mulig for dem å komme som utvekslingsstudenter til Norge. Sender derfor en oppfordring til HiBu, og Optikerforbundet om å gjøre en innsats for å invitere noen virkelig dyktige studenter fra Colombia til Norge, og Kongsberg.
I morgen skal vi igjen ut til ”Ciudad Bolivar” der noen av Bogotas fattigste bor. Og etter dette skal vi besøke Loisa og sønnen Leonardo. Vi tar med G38 (geitost) og ostehøvel, og til Leonardo en original Santa Fe skjorten (ett av Bogotas to store fotballag).

Noen bilder fra screening fredag

Ungen er ferdig med frokost og gleder seg til aa komme inn til oss. Barna her er fra 3-5aar.

En vanlig "arbeidsdag" for studentene paa La Salle. To studenter deler som regel en provekasse under screeningene. Det gjores en tilnaermet full undersokelse paa alle, covertest, konvergens, versjoner, fundus, makulaer fiksering og retinoskopering.

Her gjor Erik keratometri med handholdt autokeratometer.

"Anamnese". Denne sjenerte gutten maatte vi dessverre avslutte undersokelse av etter at Baard forsokte aa oftalmoskopere, han likte tydeligvis ikke "gringos":)

En veldig fornoyd optometristudent etter en uke der han har undersokt flere barn en etter tre aar paa HiBu.
Og en veldig gla gutt som snart skal faa briller for astigmatisme paa -3,50 ou.

Forholdet til Oftalmologer

Vaar veileder her i Colombia, Louisa, ga oss i gaar en liten innforing i forholdet mellom optiker og oftalmolog. I 1997 fikk optikere fulle rettigheter paa linje med hva de har i USA. Fra forslag til realisering av loven gikk det veldig raskt. Grunnen var at en i optikerorganisasjonen her i Colombia var svoger av presidenten paa den tiden. Denne prossessen gjorde forholdet til oftalmologer noe anstrengt. De fleste eldre oftalmologer sammarbeider daarlig med optikere, men de yngre ser hvilke ressurs optikerne er og sammarbeider derfor bedre. Louisa jobber for tiden noe for utdanningsdepartementet der hun er med paa aa godkjenne optikerutdannelser. Dette er en form for "high quality standart" som gjor det lettere for studenter aa finne de beste utdanningssteder. Det er 7 skoler for optometri her i Colombia.

Noen bilder fra klinikk

En av studentene på Optometriavedlingen gjør en undersøkelse på en jente som er ni år gammel. Hun har konvergensinsuffesiens og skal videre behandles med trening for dette. Med en korreksjon på +1,25 ou leste hun betraktelig bedre.

Ett skoleeksempel på epikatus

MVPD test på 5år gammel gutt (samme som epikantus)