Bogota-Pereira

Vi er klare for avreise til Pereira, denne herlige byen som alle snakker så varmt om. Ja, varmt er det også, i hvert fall varmere en Bogota som ligger 1000 meter høyere.
Vi er informert om at reisen vil ta cirka 6timer med bussen. 40 studenter og lærere starter fra Bogota i tre busser. Foredragsholdere og noen av arrangørene tar fly - noe vi snart skal forstå hvorfor.

Vi er sikret karbohydrater for noen timer. Jumbo Mani var den sjokoladen som antagelig gikk av med seieren, selv om noen menter det var en firerer og andre en femmer. Noen syntes sjokoladen var bra, men unisont så var det nøttene som trakk opp.


Oss, og noen studenter fra Andina. Det var flest studenter fra Andina, ikke noen fra La Salle.
Dette bilde er tatt utenfor en taverna der vi spiste etter 3 timers tur. Etter tre timer regnet vi med at vi snart skulle være fremme, gledet oss derfor til en kald pils om ikke altfor lenge.



Colombia er ett vakkert land, og veldig frodig. Vi er jo bare tre grader fra ekvator, eneste grunn til at vi ikke er i jungel er høyden.

Vi er på vei ned fra fjellsletten som Bogota Ligger på, og ned i dalen som skiller to av Colombias tre fjellkjeder fra hverandre. Bussen har begynt å gi noen dårlige tegn - den stopper av og til.

En klassisk forbikjøring; masse bruk av horn, blinkende lys og helst rett før en sving. Denne metoden prøvde også vår sjåfør litt seinere på kvelden. Vi kom litt ubehagelig nært en trailer da.

Jørgen finner seg stadig nye venner. Det kan jo være greit å ha noen allierte i militære om det skulle bli bruk for hjelp. Det er militære poster langs hele veien fra Bogota til Pereira der det gjøres jevnlige kontroller av førerkort, pass og kviteringer fra bomstasjonspassering.

Bussen sliter litt, mye motorstopp, men vi går da fremover - eller? Litt seint går det vel, ca 30 i snitt. Det går seint, vi er fremme 12 timer etter avreise fra Bogota!

Pereira